Etter en samtale med Nasma, en Røde Kors frivillig i Baalbek en torsdag på kontoret, ble vi invitert til Baalbek for å møte de frivillige der. Dette synes vi var en kjempeide, og ville legge ut ferden allerede kommende helg. Siden vi ikke er så kjent med å kjøre ut av Beirut, valgte vi en rute som vi visste hvor vi skulle kjøre, dette skulle vise seg å ikke være en enkel affære. Skiltingen var på arabisk og veger delte seg uten varsel, dette resulterte i at vi kjørte oss vill et par ganger. Heldigvis så har vi fått utdelt en røde kors bil, som vi kan komme oss rundt med, noe som gjør at jeg føler meg trygg.Etter en tre og en halv time lang kjøretur med endte telefonsamtaler med Nasma kom vi frem. Vi ble møtt av det lokale Røde Kors ungdom styret i Baalbek på en restaurant, hvor skrubbsultne som vi var, spiste et realt libanesisk måltid. Vi ble invitert hjem av Nasma, der vi skulle overnatte. Huset var utrolig koselig, med en varm peis i stuen. Ute var det kaldt, og ull undertøyet fra Norge kom godt med.

Søndagen våknet vi tidlig og var virkelige turister, med kameraet i hånda og gode gå sko. Baalbek er en historisk by, med templer fra den gamle romertiden. Baalbek var den religiøse hovedstaden, og ble utsmykket med flotte templer til ære for gudene, og dette var imponerende preservert. Du ser fra bildene jeg har lagt med hvor fantastisk det var.
Etterpå var vi og besøkte verdens største stein som var hugget ut av fjellet, denne var ment til å bli brukt til tempelet som vi var på tidligere, men ble igjen til overskudd stein.
Vi avsluttet turen med å dra hjem til Nasma og spiste en ekte tradisjonell libanesisk bondekost, ktir tajib. (utrolig god mat)

Kjøreturen tilbake gikk litt mer smertefritt. Vi ble bedt om å følge en buss som skulle hele vegen tilbake, så denne gangen tok det heldigvis ikke tre timer bak rattet. Det var utrolig deilig å komme seg litt vekk fra den store byen og komme seg til distriktet. Jeg håper virkelig at jeg kan dra til Baalbek igjen snart.