The Soundtrack of Beirut

Dette er et utvalg sanger som har en spesiell minnefunksjon for meg her borte, flere av dem var sanger jeg hørte veldig mye på i begynnelsen, og som blir knyttet en ekstra følelse til. Jeg har da klart å ikke forvillet meg inn i trance syndromet som er særdeles spredt i dette landet. Jeg ble fortalt når jeg kom hit at – bare vent, du kommer til å like det til slutt. Men det har jeg da ikke.

Concerning The Ufo Sighting Near Highland, Il - Sufjan Stevens

“When the revenant came down. We couldn't imagine what it was. In the spirit of three stars. The alien thing that took its form. Then to Lebanon. Oh, God. The flashing at night, the sirens grow and grow. Oh, history involved itself. Mysterious shade that took its form. Or what it was, incarnation. Three stars. Delivering signs and dusting from their eyes.”

Lemontree – Fool’s garden

Dette er en sang jeg ikke har hørt siden barnsben av før jeg kom til Libanon, dette er en hyppig spilt sang som slår an på karaoke og på radio. Og den skaper alltid en veldig god stemning, det blir sunget til full hals hver gang noen prøver å synge den på moloko, puben som vi bruker å dra på karaoke til.

The road to freedom – Chris De Burgh

De første månedene jeg var her og ble kjent med vår gode venn Elie, spilte han denne sangen hele tiden, spesielt når vi i mørkets framgang kjørte hjemover, og tok en liten sightseeing i Beirut. Sangen bringer tilbake mange minner om mine første inntrykk av Beirut og hvordan jeg tenkte livet mitt ville bli her i Libanon.

Leaving on a jetplane – John Denver

Denne sangen er spesielt knyttet til kurset og min tid før avreise til Libanon, da mange spente følelser stod i sving, og den har blitt med meg videre på min veg som en følgesvenn på min reise her borte. Dette er en sang jeg tror jeg aldri kommer til å bli lei av.

Rat Race – Bob Marley

Jeg har aldri trodd at jeg noensinne skulle bli en reggae fan, de som kjenner meg fra hjemme vet jo at jeg ikke hører så mye på det. Men her borte har det blitt spilt reggae til den store gull medalje, da både Camilla og Elie er store reggae fans. Og jeg har da vokst i min musikk genre litt mer enn tidligere.

Regy – Arabisk sang

Dette var den første arabiske sangen jeg kunne gjenkjenne, det er ikke mange av de, og alle inneholder selvfølgelig ordene Habibi og Hebak. Jeg husker når vi var på tur med Redd Barna, så ble denne sangen spilt mange ganger i stor begeistring for barna, der de danset og sang for oss. Når jeg hører denne sangen blir spilt blir jeg i ekstase over at jeg faktisk klarer å gjenkjenne en av de mange. Arabiske sanger er også spesielt populært i utelivet når klokken har passert tolv, da er det godt å kunne litt arabiske moves, og tekst (i hvert fall kunne nynne litt med).

Jack Johnson

Dette er Camillas biltrack nr en på listen når vi er ute og kjører bil, og for så vidt min også. Jeg mimrer til tiden da vi tok en kjøre tur til Jbeil for å dra på strandlivet, eller når vi kjører sørover fra Tripoli til Beirut, sliten etter en lang dag ute i arbeid, mens vi nynner lavt til Jack Johnsons fløtestemme.

Hög Standard - Peps Pärsson

Jeg ser for meg Camilla hoppe og sprette i full guffe, mens hun synger høyt på det fengende refrenget. Vi er i leiligheten og hun setter stereoen på høyeste volum, nå er hun klar til noe sprell.

I build this garden for us – Lenny Kravitz

“In this garden. They'll be no war. No racial prejudice. You'll be my brother. Of any color.
You'll just be okay with us. We'll live each day in peace. In hope that we will one day reach
The rest of the world. When they are ready to be teached”

Offisiell åpning av den norske ambassaden i Libanon

Bilde tatt på "by the way", her ser du Camilla og jeg, med det norske flagget i bakgrunnen.

Vi ble invitert til storfeiring av åpningen til den norske ambassaden i Libanon, ambassaden ble åpnet den 22. oktober 2007, og ambassadøren vil da bli godkjent når den nye presidenten er på plass, inshallah noe som jeg håper blir snart.

Åpningen tok sted på ”by the way” en pub som er norsk eid og som for øvrig selger norske vafler. Det var til en stor overraskelse at det faktisk fantes så mange nordmenn i Libanon, jeg hadde gjettet på forhånd at det var omtrent 30 nordmenn her i dette landet, men det viser seg etter å ha snakket med praktikanten på ambassaden (som for øvrig til min store overraskelse var Ålesunder) at det finnes så mange som 70 stykker her.

Det var rart å være omkranset av folk som snakket norsk, og jeg må si at det ville vært nesten mer komfortabelt å snakke engelsk. Det var dekket til koldtbord med småbiter, og en høylydt gjeng som var til stede. Vi menget oss rundt og prøvde så godt som vi kunne og snakke med folk. De fleste som arbeider og bor i Libanon er her borte i ulike oppdrag gjennom hjelpeorganisasjoner, som for eksempel flyktninghjelpen (NRC), Fn og lignende. Det var kjekt å møte litt nordmenn igjen og det frister for gjentakelse.

Tur til sør Libanon

Tirsdag var den store dagen, da jeg og Camilla endelig skulle få ta turen til sør Libanon. Vi har kretset oss rundt andre deler av landet, men uheldigvis ikke tatt turen sørover. Vi ble invitert til å delta en hel dag, der vi skulle besøke en skole ca 15 min kjøretur unna Bernt Jbeil , der ungdommen i Røde Kors hadde gjort i stand til teater om miljø for barna på skolen. Skolen hadde blitt bombet under juli krigen og Røde Kors hjalp dem til å få nytt utstyr på plass.

Turen gikk så videre til Bernt Jbeil, der vi besøkte en sosial medisinsk klinikk. Der de tilbudte lege og tannlege tjenester til lokal befolkningen. Dette var eneste plassen i nærmiljøet der de kunne motta medisinsk hjelp, da sykehuset ikke var oppe og gikk.

Vi tok turen innom en liten landsby på vegen tilbake til Beirut for å besøke slektninger til en som var med oss på turen. Der fikk vi te, søtsaker, ferske mandler, den utrolige gjestfriheten i Libanon, spesielt når vi kommer ut på landstrekningen er ubeskrivelig. Man blir utrolig godt tatt vare på og man føler seg åpenhjertelig velkommen.

På veg oppover til Beirut kjørte vi innom Nabatiyeh hvor vi spiste litt lunsj. Før vi deretter var tilbake til Beirut igjen. Der vi senere på dagen var barnevakt for lille søte Oleo, hunden til Ann Katherine.