Felles prosjekt for nord distriktet.

Jeg har som nevnt tidligere i min blogg, fokusert mitt arbeid i Libanon Røde Kors Ungdom på det nordlige distriktet, i tillegg til at jeg følger opp ungdomssenteret Balamand så jobber jeg med en felles aktivitet for hele nord distriktet. Distriktet Nord består av tre senter, disse er Koura, Balamand og Tripoli. De ville gjennomføre denne aktiviteten for at sentrene skal bli mer integrerte med hverandre, dele sine erfaringer og kunnskap, og til at man får et mer samlet og sterkt nord.

Bakgrunnen for at de ville gjennomføre en slik aktivitet samlet var at de ser et større behov for å samle barn og ungdom mer sammen. Man har sett en tendens til at barn og ungdom ofte blir delt ut ifra hvilke geografisk område man er i, som også ofte sier hvilken gruppe eller religiøs tilhørighet man tilhører. Røde Kors Ungdom vil da prøve å samle denne ungdommen gjennom lek og moro, samtidig som at man forteller om Røde Kors sitt arbeid og rekrutterer.

Denne aktiviteten heter velo paper, som er et sykkel løp innenfor et visst geografisk område, man sykler i en fastlagt løype som er laget av ungdommen i Røde Kors, og der man møter forskjellige Røde Kors poster på vegen, på disse postene vil det bli konkurranser, og det vil bli fortalt om hva ungdommen jobber med. Dette skal gjennomføres to ganger, en gang i Tripoli og en gang i Koura. Det er planlagt at velo paper skal gjennomføres i slutten av mai, og jeg sitter i komiteen sammen med representanter fra alle sentrene for at dette skal gjennomføres best mulig sammen.

Jentetur til Syria

Camilla har den siste uken hatt besøk av to venninnner fra Norge, så da fant vi ut at vi ville sette nesen mot øst og utforske nabolandet. Vi reiste tidlig fredags morgen med hver sin sekk på ryggen, og det var av gårde med vår private taxi sjåfør. Selve reisen til Syria tok litt lenger tid enn forventet, da været kom litt uventet på. Etter flere dager med strålende solskinn, så kom regnet og skodden over fjellene. Vi brukte ca 3 ½ timer på å komme oss fra Beirut til Damascus der vi skulle tilbringe de neste tre dagene. Og vi brukte vel et kvarter på å komme oss over grensen til Syria. Det var flere spørsmål som ble stilt, hva skal dere, hvor skal dere bo? Hvor lenge …osv..jeg fikk noen flash back fra rollespillet På Flukt som Røde Kors Ungdom har i Norge, og flirte godt for meg selv. For å lese mer om hva På Flukt er gå til linken: http://www.rodekorsungdom.no/Aktiviteter/Rollespillet-Pa-flukt/Hva_er_Pa_flukt/



Bildetekst: Lunch på restaurant Leila, med tradisjonell Syrisk mat. På bilde fra venstre: Camilla, Leila, meg og Kajsa.


Vår plan var veldig enkel, først skulle vi finne et hotell å bo på, finne en restaurant og spise lunch og så deretter utforske medinaen i gamlebyen. Dette gikk smertefritt og vi fant et tre sjernes hotell (etter litt leting, og hjelp hos de ulike hostellene vi var innom) til hele 100 dollar for to overnattinger for fire personer, inkludert frokost, det var jo ikke ille. Syria er mye billigere i Libanon og man kan forvente seg en særdeles god middag til en kun 15 kr, man kan også handle mer arabiske duppeditter for en billigere penger enn i Libanon, så jeg hadde derfor handlelisten klar før avreise.

Bildetekst: Jeg i gamlebyen med Umaayad moskeen i bakgrunnen.

Damascus er en av verdens eldste byer der det kontinuerlig har bodd innbyggere i. Det bor omtrent seks millioner mennesker der, og ørkensanden fløy gjennom vinden. Det var en helt annerledes opplevelse å gå gjennom gatene der enn i Beirut, da Syria er blitt betegnet som mer konservativt enn Libanon, så det var spennende å se kontrastene og kanskje det litt mer representative midtøsten.

Bildetekst: Meg, Camilla og Kajsa inne i Umaayad moskeen i Damascus, legg merke til at vi alle ser ut som fiskermenn fra bygda.

Vi gikk innom Umaayad moskeen som er den mest berømte og største moskeen som ligger i gamlebyen til Damascus. Vi ble tildelt noen særdeles vakre drakter som skulle tildekke oss. Se bilde til venstre. Denne er også beryktet med at hodet til døperen Johannes ligger inne i selve moskeen, men det såg jeg lite til, så jeg har mine betenkeligheter.

Bildetekst: Meg med en stor kaffe kanne, som gir tyrkisk kaffe. I bakgrunnen ser man store fat som blir brukt til bord.

Vi trasket i gamlebyen hele lørdagen der dagen var dedikert til shopping og ikke minst prøve Syrias beste iskrem, som var svært beryktet, ”den måtte vi jo bare prøve!”. Jeg kom meg i anskaffelse av et særdeles sjarmerende arabisk bord som består av et kobberfat med utskjæringer og med separate trebein. Aldeles nydelig, i tillegg til at jeg kjøpte meg en del silkeskjerf, litt smykker, ferskt krydder og små dill dall.

Bildetekst: Avslutter med et bilde av Kajsa og meg som spiser berømt is, vanilje med pistasj. mmm

Det var alt i alt en veldig god tur, og det frister for gjentakelse, det er enda mye mer jeg har lyst til å se av Syria, og ikke minst ting å shoppe!! Vi får se om det blir mulighet til å reise ved en senere anledning, inshalla.

Røde Kors Ungdom i Balamand

Mitt arbeid har blitt fokusert i den nordre delen av Libanon, nærmere bestemt Balamand, som ligger ca 10 km sør øst for Tripoli. Balamand senter er en Røde Kors Ungdom klubb som er sentrert på universitetet i Balamand. Senteret har rundt 20 frivillige, og driver aktiviteter både innenfor universitets campus og utenfor. Så her vil jeg tilbringe mye tid, der jeg reiser nordover i hvert fall en dag i uken, og overnatter om nødvendig.

Jeg hadde mitt første møte med de frivillige på torsdag der vi planlagte den kommende UNICEF aktiviteten de skulle ha påfølgende dag, for barn på 8-9 år på en skole i nærheten. Det ble forberedelses arbeid til langt ut på kveldingen, der vi skulle gjøre klart alt det materialet som trengtes til aktiviteten, det var en spent gjeng som ville gjøre en iherdig innsats for Røde Kors. Jeg overnattet i hjemmet til presidenten av ungdoms klubben, søsteren hans bodde foreløpig i Danmark så det ble mye snakk om Skandinavia, jeg ble tilbudt blant annet dansk honning på brødskiver og fikk sett mange bilder fra vårt naboland.

Vi stod opp ved solens oppgang for å møte de frivillige og dra samlet til Koura, der aktiviteten skulle gjennomføres.Jeg hadde sovet en hel halvtime, etter en øyeinfeksjon som ikke ville gi meg søvn på øyet den natta, så jeg stablet meg opp for å møte de 65 ungene som ventet på oss, og som skulle gjennom et tett program av aktivitet der de selv deltok på lærdommen av det å spise riktig, vaske hender, pusse tenner og lignende.

Det var seks stands de skulle gjennom, og jeg fikk ansvaret for en 10 herlige unger som jeg skulle guide gjennom de ulike standene. De snakket heldigvis engelsk og var særdeles lydige, der de gikk på rekke og rad. Jeg hadde det kjempe moro med dem, og fikk også selvfølgelig litt tid til å få lekt litt.