Beiruth Marathon, 18 november.

Beirut har årlig en nasjonal maraton som går på kryss og tvers av Beirut. Dette er en stor happening og hvert år stiller Røde Kors opp med sitt budskap. I år var det satt fokus på AIDS problematikken, mottoet var ”Discrimination is more painful than AIDS” Vi var omtrent 300 sjeler fra Røde Kors Ungdom som gikk mini maraton på 10 km. Alle var kledd i like t-skjorter og ballonger som var merket med AIDS sløyfen. I tillegg var det et stort banner som ble bæret av de frivillige. Det var utrolig mange som gikk maratonen til sammen, jeg var nummerert 29528, og da kan det tenkes hvor mange som deltok.

Jeg fulgte selvfølgelig spent med, jeg tok på meg mine beste gå sko og mitt gode humør. Oppstart var kl 07 på hovedkontoret, og vi gikk i en stor flokk til avstart, med mye liv og røre. Alle veger der maratonen gikk var blitt gjort til gågater, og gaten som jeg bor i (Hamra) var en av gatene som ble stengt. Noe som virket veldig rart, det var plutselig ingen biler og ingen tuting (denne gaten er som regel trafikkert døgnet rundt). Det ble satt opp skilt for hver kilometer som passerte, og for hvert skilt som ble møtt, var det stor jubel (i hvert fall fra min side) Jeg kjempet meg igjennom med blemmer under foten og gnagsår på hælen, og det var godt å springe til mål for deretter stolt å motta en medaljeJ (Som for så vidt var en medalje fra det forbigående år, men det bryr jeg meg ikke så mye om) Til sammen gikk jeg omtrent 2 mil, noe som føltes godt, da jeg tok en fridag fra gymmen. Det føltes godt å være en del av noe større, og det føltes godt å vise fram Røde Kors.