Nesten som en dag langs vestkysten av Norge

Nå har vinteren virkelig begynt å sette sine spor. I natt var det nesten umulig å sove, til og med for de som har et godt sovehjerte. Det lynte og tordnet gjennom de sene natterstimer. Jeg merket ikke noe av det i begynnelsen da jeg hadde sovnet før dette skjedde. Jeg ble vekket av en forsiktig Camilla som banket på døren min, hun spurte stille om jeg ikke ville dra ut all elektrisitet. Jeg skjønte ingenting, var fremdeles halvegs i søvne, jeg sa ja og såg at hun, så snill som hun var, drog ut alle kontaktene. Flashlighten stod som om den skulle hatt egne ben. Trodde nesten noen stod rett utenfor for veranda døren min og tok bilder. Dette resulterte også i at det har regnet i hele dag. Gatene er våte og glatte. Og jeg kjenner at luften renser seg sakte men sikkert. Jeg fikk et glimt at jeg gikk en tur i Bergens gater, med regnjakke og våt hud, og alt føltes som hjemme. Håper nesten det vil regne litt til (uvirkelig nok).